Helseforsikring
Helseforsikring - fire hovedgrupper
Helseforsikring har egentlig eksistert lenge. Livsforsikring i form av for eksempel dødsrisiko og gjelds/uføreforsikring er også en slags helseforsikring. Men hverken en dødsrisiko- eller uføreforsikring hjelper deg til bedre behandling eller bedre helse. Dødsrisikoforsikring hjelper dine etterlatte økonomisk og en gjelds/uføreforsikring sikrer deg til en viss grad økonomisk ETTER at du har blitt syk og arbeidsufør.
De moderne helseforsikringene gir deg støtte når du faktisk trenger det (behandling og utgifter som ikke dekkes av folketrygden), enten for å få den behandlingen som kreves for at du skal bli frisk, eller til dekning av nødvendige utgifter innen et bredt spekter av behov.
Kjært barn har mange navn og det er ikke lett å være forbruker når forsikringsselskapene overgår hverandre i markedsføringen av ulike typer helseforsikringer. Hva er for eksempel fordelene ved - for å ikke snakke om forskjellene mellom - operasjonsforsikring, kritisk sykdom, og generell helseforsikring?
De nye typene av helseforsikring kan deles inn i fire hovedgrupper:
1. Supplerende helseforsikringer (Top-Up)
Dette er forsikringer som gir den forsikrede kompensasjon/refusjon/utbetaling for utgifter som ikke det offentlige helsesystemet dekker i det enkelte land. Tjenester som typisk dekkes av denne type forsikring er: legetjenester, poliklinisk behandling og operasjoner, tannlegebehandling, medisiner, sykepleieartikler, optikk, fysioterapi, kiropraktor, akupunktur, begravelseshjelp, fotbehandling, rekreasjonsbehandling, operasjoner ved innleggelse, dagkirurgi.
Forsikringene kjennetegnes ved at de er rimelige (alle har råd), du betaler samme premie hele livet. Berettiget refusjon utbetales umiddelbart. Som forsikringstaker bestemmer du selv hvor og når behandling skal finne sted. Forsikringen dekker en fast prosentsats av behandlingen/utgiften og maksimum erstatning per år ligger i området 100.000 til 250.000 kroner. Forsikringen dekker bare behandling og utgifter betalt i hjemlandet.
“Top-Up”, som forsikringen kalles i England, har stor utbredelse i land med godt utbygde offentlige helseordninger og trygdesystem, men der helsevesenet på noen områder er privat eller hvor noen helseområder ikke er refusjonsberettiget.
I Norge har vi i øyeblikket kun en slik forsikring: Norsk Helseforsikrings supplerende helseforsikring.
Du kan velge mellom gruppe 1 og gruppe 2. Gruppe 1 er beregnet på dem som for tiden har størst behov for tilskudd til tannbehandling, briller, kontaktlinser, fysioterapi, kiropraktikk og medisiner. Ønsker du å få tilskudd til nesten alle dine helseutgifter, bør du velge gruppe 2. Her får du tilskudd til alt som gruppe 1 dekker, og i tillegg flere typer behandlinger, for eksempel tannproteser, tannteknikkarbeid, legebehandling og operasjoner. Mange av tilskuddene er også større enn i gruppe 1
2. Hovedhelseforsikring (Principal health insurance)
Hovedhelseforsikring er adskillig mer omfattende enn supplerende helseforsikringer. Forsikringssummene er høyere, den gjelder i hele verden, den forsikrede slipper å legg ut selv, forsikringstaker har tilgang til 24 timers alarmberedskap med legeteam, forsikringen dekker organtransplantasjoner og kjøp av organer, forsikringsselskapet tar seg av både det praktiske og økonomiske ved transport som følge av død, ulykke og akutt sykdom.
Den forsikrede kan selv velge fritt blant flere av verdens beste leger/sykehus, klinikker og behandlingsformer - amerikanske inkludert.
Hovedhelseforsikring eksisterer hovedsakelig i land der det offentlige helsevesen har meget dårlig kvalitet og kapasitet. Kjøperne tilhører høyinntektsgrupper, er nøkkelpersoner i næringslivet eller personer som arbeider i andre land enn sitt hjemland og hvor arbeidsgiver bærer ansvar og risiko.
I Norge finnes to selskaper som tilbyr denne forsikringen. (BUPA International og The Norwegian Forum/IHI Danmark A/S.)
3. Hovedsykehusinnleggelse/operasjonsforsikring “Principal hospital insurance”)
Denne forsikringen dekker i hovedsak sykehusbehandling som for eksempel planlagte operasjoner, akutte innleggelser og operasjoner/opphold på intensivavdeling. Forsikringen har ellers mange likheter med hovedhelseforsikring - blant annet kan den forsikrede også her selv fritt velge blant verdens beste sykehus og medisinske kompetanse. I Norge tilbyr følgende selskaper denne typen helseforsikring:
- Vesta: “Life Line”
- Storebrand: “Behandlingsavtale” og “Operasjonsforsikring”
- Norsk helseforsikring: “Internasjonal hospital og sykehusforsikring” og “Hospital og sykeusforsikring for bedriftens ansatte”.
4. Kritisk sykdom
Kritisk sykdom gir utbetaling når en av diagnosene som forsikringen gjelder for rammer forsikrede.
Et av hovedpoengene med kritisk sykdom er å uforbeholdent gi forsikringstaker en utbetaling kort tid etter at diagnosen er stilt - penger som du selv velger å bruke akkurat som du vil. Dersom du for eksempel får beskjed om at du har en alvorlig kreftsykdom, så får du utbetalt forsikringssummen mens du ennå kan nyte godt av den. Vanlig norsk livsforsikring gir som regel utbetaling først etter at du har vært ufør i minst to år.
Forsikringen gir en dekning på typisk 200.000 til 300.000 kroner, noe som ofte ikke er nok til å dekke kostbare behandlinger i utlandet. Kreftbehandling i utlandet kan ofte komme opp i flere millioner kroner.
Flere norske forsikringsselskap tilbyr denne forsikringen under navn som for eksempel “Kritisk Sykdom” og “Alvorlig sykdom”. De norske forsikringene har sitt forbilde fra England hvor forsikringene heter: “Critical Dead”, “Critical Decease” eller “Critical Injuries”.
Forhandlere av helseforsikring
- Gjensidige
- If
- TrygVesta
- Tennant
- Storebrand
- DnB NOR
- Sparebank 1
- Codan
- KLP
- Vital
- yA Bank
- Aon Grieg
- Nordea
- Postbanken